anni og janni

har med godeste william woods, 25 (275), du finner ut åssen han errrr
http://media.no.gosupermodel.com/displaypicture?imageid=3366364&large=1

har med samantha rosé, 22

bilde kommer senere

William
Jeg satt på caféen, like ved huset hun var i, og tok den siste slurken av teen min. Jeg kunne alltid føle det om hun var nærme, så jeg hadde satt meg her for å vente på henne. Ikke visste jeg hva hun gjorde der, men hun hadde vært der en stund, og tok vel turen hjem snart.

Samantha
Jeg hadde vært hos venninnen min i hele dag. Et lite smil var plantet på munnen mens jeg nynnet til musikken som vi hadde på, etter en liten stund sa jeg hadet til venninnen min og fikk på meg jakken og gikk ut.

William
Jeg kunne kjenne henne sterkere, hun var sikkert ute av huset nå. Så jeg la en seddel på bordet før jeg reiste meg og gikk ut av caféen. Jeg gikk noen meter, før jeg så henne på andre siden av gata. Så jeg ventet bare, for å se hvor hun gikk.

Samantha
Jeg gikk forsiktig over isen bortover gaten. Var flere ganger jeg holdt på å skli, men jeg holdt meg på beina. Jeg var på vei hjem med et smil, en liten stund etterpå sklei jeg på isen.

William
Jeg fikk små rykninger til å legge på sprang hver gang hun holdt på å skli. Da hun sklei og landet på magen, var jeg kjapp med å komme til henne, tok tak i armene hennes for å hjelpe henne opp på beina. "Are you okay?" spurte jeg lavt og hest, sjekket fjeset hennes for skrammer eller kutt.

Samantha
Jeg landet på armen min, skvatt da noen tok tak i armene mine. Jeg kom meg på beina og så på mannen. "Yeah, i'm fine," sa jeg lavt og holdt den armen jeg landet på inntil meg. "Thank you," sa jeg og sendte meg et smil

William
Jeg så ned mot armen hennes, hun hadde jo landet på den, det var nok ikke godt. "Does it hurt?" spurte jeg med et bekymret blikk, før jeg møtte blikket hennes igjen. Det var jo egentlig ikke slik jeg hadde sett for meg at vi møttes, men det var bedre enn at jeg dummet meg ut.

Samantha
"Yeah, it does, but it's okay," sa jeg til han. Jeg bet meg i underleppa da øynene våre møttes. Et smil var plantet på munnen min og skjulte smerten jeg egentlig hadde. Blikket mitt var på han, visste ikke om jeg skulle gå eller ikke

William
Jeg bet meg i leppa selv, presset frem et lite smil. "Let me have a look at it" sa jeg og nikket svakt for å vise at hun kunne stole på meg. For bare et par tiår siden hadde jeg jobbet som lege, så om det var noe galt med armen hennes, kunne jeg finne det ut. Men jeg var usikker på hvor vi skulle gå, det tok jo en liten stund å gå til leiligheten min.

Samantha
Jeg bet meg underleppa. "Okay," sa jeg lavt og så meg rundt. "Home to you or what?" sa jeg lavt med et smil og dro hånda igjennom håret mitt

William
Jeg holdt bare blikket på henne, hun var så vakker på nært hold. Og stemmen hennes. "It's a little too far to walk, I think, but we can take a taxi" sa jeg og smilte skjevt til henne, la hånda på ryggen hennes for å gå med henne til veikanten, der det stod noen taxier.

Samantha
"I don't have money with me," sa jeg og bet meg i underleppa. Jeg kjente hånda hans på ryggen min, gikk mot der taxiane var. Den andre hånda dro jeg igjennom håret mitt.

William
Jeg ga fra meg et kort flir. "My treat" sa jeg bare og vinket til den ene taxien, lukket opp døra for henne slik at hun kunne sette seg inn uten å skade armen enda mer. Og så satte jeg meg inn etter henne og sa adressen.

Samantha
Jeg satte meg inn i taxien og så ut av vinduet. "Thank you," sa jeg og lukket øynene mine i noen selunder. Var litt sliten og trøtt.

William
Jeg så på henne og smilte svakt, før jeg festet beltet for henne, siden det virket som hun hadde glemt det. "My pleasure" mumlet jeg. Jeg kunne gjort alt for henne, selv om jeg ikke kjente henne.

Samantha
"You don't have too," sa jeg lavt og smilte scakt til han. Jeg så ut av vinduet en liten stund. Lente hodet mot vknduet, hånda mi gjorde vondt men jeg prøvde å komme på andre tanker.

William
Jeg studerte henne mens jeg lente meg bak i setet mitt. "I want to" mumlet jeg. Jeg kjente gleden inni meg, hvor mye lysere alt ble. Jeg hadde et par venner i Washington, men ikke en kjæreste. Jeg hadde faktisk aldri vært forelska, hadde bare hatt sånn useriøse forhold.

Samantha
"Okay," sa jeg lavt og sjenert. "Are we soon too you?" sa jeg lavt og bet meg i underleppa. "Im hungry," mumlet jeg. Følte meg mye til bry.

William
Jeg smilte svakt til henne. "Almost there" sa jeg et minutt før vi stanset. "I can make you something" sa jeg og lukket opp døra da vi stoppet, holdt den oppe for at hun skulle komme seg greit ut. Så ga jeg sjåføren noen penger.

Samantha
Et smil kom på munnen min. "Thank you," sa jeg lavt da jeg kom ut av bilen. Jeg dro hånda igjennom håret mitt før jeg så på han, jakka holdt jeg rundt meg.

William
Jeg lukket igjen døra og smilte litt til henne, la hånda på ryggen henens igjen da jeg gikk inn i bygget. Jeg gikk litt innover og låste opp den tredje døra, lukket opp for henne. "Ladies first" sa jeg. Jeg hadde noe mat hjemme som jeg hadde i tilfelle kompiser kom over.

Samantha
"Thank you," sa jeg da han åpnet døren for meg. Inne fikk jeg av meg skoene og jakken, hang jakken opp på en knagg.

William
Jeg smilte litt av henne og tok av meg jakken og skoene selv. "I'll just examine your arm quickly, and then I'll cook you something" sa jeg og viste henne til stua, satte meg på sofakanten.